Ikke det mest fantastiske kunstverk, men allikevel et koselig minne å ha (og et godt eksempel på hvor impulsiv en er som kreativ):
Jeg sto og malte taket på soverommet hos pappa når jeg plutselig fikk en ide, så hoppet jeg ned fra stolen med malerulla i hånda, strente ut i stua og hekta ned et stygt bilde (på lerret), og begynte å male over. Kom på at....ups, kanskje noen likte det bildet, det er jo ikke mitt. Jaja.
Til helga kom brødrene mine og pappa "hjem", og alle tre Torsvik-generasjonene ble beordret til å ta av seg sokker og kleise på maling. Mannen min reagerte ikke i det hele tatt, han er så vant til meg atte. De andre var mer skeptisk. Men resultatet ble altså tre generasjoner som "går" etter hverandre.
