tirsdag 29. mai 2012

ENDELIG!

ENDELIG! ENDELIG fikk jeg to herlige kvelder i scrappekroken min! O lykke!!
Her kommer resultatet fra den første kvelden. Jeg brukte nesten bare restepapir, for det har jeg visst ganske mye av =P Også fikk jeg brukt noen av skattene som jeg har fått, som nevnt i forrige innlegg. Se på de søte diecutsa da! Gleder meg til feriepengene kommer jah!





Litt blasse farger på bildene, for speilrefleksen er syk. Men pyttsann!


søndag 27. mai 2012

Det er en fantastisk verden vi lever i...

Det er en ting jeg har tenkt på lenge, og så kom back to me når jeg leste det siste Ett Trykk.
Når jeg for alvor begynte å lage kort oppdaget jeg en helt ny verden på mer enn en måte. Selvfølgelig en verden med fine farger og glitter og perler og bling (what is there not to like? ;))
Men og en verden av generøse, kreative, varme, omtenksomme, uselviske mennesker som deler og gir og feirer og trøster. Og et fellesskap som går på tvers av hvilke hobby vi har lagt vår elsk på.

Tim Holtz sa til Ett Trykk at vi hobbydamer er så flinke til å dele med hverandre. Jeg er så enig så enig. De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg elsker å prøve nye ting, bretteteknikker, prosjekter. Jeg er elendig til å prøve meg frem selv, og overlykkelig for hver eneste kreative sjel som har lagt ut oppskrifter, templates og tutorialer, tips og råd.

I tillegg har de siste årene av livet mitt vært en bumpy ride: Jeg har opplevd både lykke og redsel, fest og heldigvis mange hverdager. Jeg har vært møkklei høygravid, fått tre fantastiske barn, nesten mistet ett av dem igjen, kjent på ro (ok kanskje feil ord å bruke om livet mitt =P) og harmoni, reist, vært hjemme, jobbet, stresset, opplevd glede osv osv. Og med meg har jeg hatt en fantastisk støtte i dere søte hobbydamer. Rett som det er har det dumpa ting nedi postkassa mi: Kort, en forseggjort sjokkiseske, et hjemmestrikka teppe, en dritkul handleveske, lue, diecuts og andre skatter. Eller jeg har fått ting når jeg har truffet mine hobbymakkere. Når jeg lå på sykehuset med Lykke kom jo til og med ei inn på avdelingen med den største kassen ever med hobbystæsj. Der snakker vi mental helseforbedrende tiltak ;)

Mennesker jeg er så heldig å kalle mine venner, uansett om jeg har møtt dem eller ikke, har brukt timer og penger på å lage de nydeligste ting til meg og mine.
Det har betydd så utrolig mye!!! Jeg har gjemt på hvert eneste kort og hver eneste skatt.
Det er en verden av glitter og fine farger på mer enn en måte ;)

Såeh - det jeg egentlig ville frem til, foruten en gigatakk til de søte menneskene som har forbarmet seg over meg - er: Det betyr så utrolig mye mer enn ord kan si å få noe fra andre! Hvis du har muligheten til å sende et kort eller et par pulsvarmere eller et smil til noen - gjør det! Karma will be back ;)